Visste du at mobiltelefonen i streng forstand egentlig ikke er en telefon, men strengt tatt en slags radio – som i den senere tid også har fått en PC bakt inn i seg? En mobiltelefon fungerer ved å sende signaler til basestasjoner i nærheten av der du befinner deg, og det er disse stasjonene som knytter an til det egentlige telenettet via fiberoptisk forbindelse (eller i noen tilfeller, gjennom en radiolink). Telesentralene overfører mobilens forbindelse til en ny basestasjon automatisk når du beveger deg rundt, slik at du skal få optimal dekning.

Før i tiden brukte mobiltelefoner frekvensmodulering, et uttrykk du kanskje kjenner fra FM-båndet på radioen. I dag har denne typen modulering blitt skiftet ut med digitalmodulering. Det vil si at det overføres digitale “pakker” med informasjon når du bruker mobilen. Måten dette gjøres på kan variere noe fra land til land, og det er åMobile_phone_evolution_Japan1997-2004rsaken til at noen mobiler for eksempel ikke virker i USA.

Selv om de fleste tenker på mobilen som en veldig ny teknologi, har den faktisk eksistert helt siden 1950-tallet. Forskjellen er imidlertid stor i både teknologi og utbredelse. Det fantes mobilnett i Norge så tidlig som i 1966, men de første 25 årene var mobilene svært dyre både i innkjøp og bruk. De var mest for militæret og politiet, og ble gjerne installert i biler. Telefonene var også så store og tunge at de var nesten uhåndterlige. Batteriet kunne veie 20 kilo!

På 1990-tallet startet imidlertid en mobilrevolusjon. Her i Norge var 1993 merkeåret da GSM-nettet ble startet opp. I begynnelsen var det særlig muligheten for å sende SMS, det vil si tekstmeldinger, som gjorde mobilen populær, spesielt blant ungdom. Fra 1990-tallet ble det også jobbet med å utvikle såkalte PDA – personlige digitale assistenter. I 1997 lanserte Ericsson den første smarttelefonen, og siden den gang har mobilen fått en sentral plass i de fleste menneskers hverdag.